Påskemorgen

Det er stille morgen og verden der ute har enda ikke våknet. Jeg lager en kopp kaffe og nyter stillheten mens jeg ser utover Lierdalen. Denne dalen, denne bygda som jeg har blitt så glad i. Som ikke er mitt opphav, men som er hjemme i hjertet mitt. Fuglene kvitrer, solen skimtes i det fjerne og jeg venter på å høre det dryppe fra taket og kjenne sola varmer i kinnene.

BAM... pus er våken og vil være med på kosen. Hun maler og koser seg, gjør sitt morgenrituale og nyter livet akkurat som matmor. Så, brått ser hun noe utenfor og må ut. Hun lukkes ut på verandaen og legger på sprang i en viss fart. Snart ser jeg hva målet er, og får litt klump i magen. Vi har et ekorn boende i det store grantreet utenfor, men nå måtte Snipp ut å hente mat og vips så var hun et mål for en leken og våryr katt. Jeg rasler litt ute på verandaen så pus mister fokus, og faren er over for denne gang.  Snipp ser imidlertid ikke ut for å ha oppfattet dette og farer videre oppover bakken til sitt neste store tre. Nå sitter hun i fred og ro, forhåpentlig med senket puls - og kanskje planlegger hjemturen.

Det er late dager i heimen. Mannen i huset har turnus så det hadde ikke blitt hverken påskelam eller andre store middager om det ikke var for gode venner. Joda, jeg kan lage mat - men å steike et lammelår til to personer, den satt litt langt inne. Visp så kom det enda en deilig invitasjon, og påskeaften er reddet i år også. Inntil da skal jeg bare nyte sola, høre fra fuglesang og takrenner som drypper. Akkurat nå, skal vi være bare nå!

Grip dagen!