Hvor ble det av nestekjærlighet & gjensidig respekt?

Omsider finner jeg krefter til å blogge igjen, for å fortelle om vår historie. Om vår tid, vårt liv og hverdag som brutalt ble snudd opp ned. Våren 2018 kom beskjed om at noen hadde stjålet et bilde fra min datters sosiale medier, manipulert bildet og delt på nett. Sjokket var stort, fortvilelsen enda større. Som mamma, som forelder og omsorgsperson var nyheten som en real klask på kjeften. Som et slag i trynet så hardt at jeg enda kjenner nummenheten. Dager med fortvilelse, sorg og sinne gikk slag i slag, det samme gjorde møtene med politi, skole og helsetjenesten. Vi ble tatt på høyeste alvor, og samtlige instanser tok grep. Mitt ansvar var egentlig så enkelt men ufattelig vanskelig som å fortelle mitt eget barn at dette vil gå bra. Støtte henne, trøste henne og være der sammen med henne. Dager i stummende mørke, netter med angst & uro. Akutt turer på legevakt, innleggelse og perioder med et minimalt sosialt-liv for oss alle. Skole ble umulig å opprettholde, og hjemmestudie ble løsningen. På grunn av den enorme belastningen utvikler hun stressrelatert spiseforstyrrelse, og går drastisk ned i vekt. Nytt apparat, nye mennesker, nye metoder. Tiden går og dagene sklir etterhvert inn i hverandre. Mitt alt har opplevd det ingen skal kunne tåle, noen har misbrukt hennes identitet og delt hennes skjebne. Målet ble å avverge flere delinger, og avkrefte. 

Om noen hadde hatt en anelse om hva den kroppen har gjennomgått de siste seks månedene, hvor mye tapt tid hun har hatt, hvor stort såret i hjertet er.... Jeg har egentlig fortsatt ikke ord. Vi er utslitte alle sammen, men forsøker etter beste evne å holde det gående. Ny skole, nye utfordringer. Oppfølgingstimer og tilrettelegging. Dagene er svært krevende på mange måter, men sakte men sikkert finner vi rytmen.Vi venter på påtalemyndighetens svar, og enn så lenge er målet for hver eneste dag å gjøre det beste ut av det som er. Håpet er at vedkommende skal få sin straff for hva den har utsatt min datter for, for frarøvelse av tapt tid og den urett hun er påført. Jeg håper av hele mitt hjerte at saken snart vil oppklares, og at livet hennes sakte men sikkert kan ta den form vi alle mener hun fortjener. Tross enorme utfordringer gikk hun ut av 1.klasse på vgs med strålende karakterer og kom inn på VG2 som gjennomføres med stålvilje og optimisme. En stor takk til skoler, helsetjeneste, politi og lege som har stått på for oss. Takk til venner som har bidratt på alle måter, både dag & natt.

Jeg håper av hele mitt hjerte at alvoret i slike saker går inn hos de unge, at de som fristes til å slenge dritt, ydmyke andre, mobbe eller utlevere venner og medelever får seg en støkk. Tenk på konsekvensene både for den fornærmede men også for seg selv, for fremtiden. Av hensyn til etterforskningen kan jeg selvfølgelig ikke opplyse noe om saken, svare på spørsmål eller utfallet i etterkant, men følte at tidspunktet for å dele vår opplevelse var inne. 





Ingen skal tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv - til ettertanke.