Klaffens hus

Omsider finner jeg krefter til å blogge igjen, for å fortelle om vår historie. Om vår tid, vårt liv og hverdag som brutalt ble snudd opp ned. Våren 2018 kom beskjed om at noen hadde stjålet et bilde fra min datters sosiale medier , manipulert bildet og delt på nett. Sjokket var stort, fortvilelsen enda større. Som mamma, som forelder og omsorgsperson var nyheten som en real klask på kjeften. Som et slag i trynet så hardt at jeg enda kjenner nummenheten . Dager med fortvilelse, sorg og sinne gikk slag i slag, det samme gjorde møtene med politi, skole og helsetjenesten. Vi ble tatt på høyeste alvor, og samtlige instanser tok grep. Mitt ansvar var egentlig så enkelt men ufattelig vanskelig som å fortelle mitt eget barn at dette vil gå bra. Støtte henne, trøste henne og være der sammen med henne. Dager i stummende mørke, netter med angst & uro. Akutt turer på legevakt, innleggelse og perioder med et minimalt sosialt-liv for oss alle. Skole ble umulig å opprettholde, og hjemmestud

Ups, i did it again. Endelig er kroppen mer samarbeidsvillig og jeg kan trene igjen! Etter mer enn 15 mnd med smertehelvete i ryggen er det mulig å gjennomføre både styrke og kardio-trening, og jeg er så lykkelig at jeg nesten sprekker! Først og fremst for at kroppen virker, det er uendelig digg å våkne om morgenen og vite at denne dagen, da kan jeg bevege meg fritt uten tanke på begrensninger for smerter. Og den store gulrota her er jo selvfølgelig at om jeg blir sterkere i kroppen, så kan jeg få min lenge etterlengtede hjerteablasjon, og forhåpentlig føle meg enda bedre! En vinn vinn her altså, og jeg føler endelig at det løsner.  Ingen pangstart her altså, eller jo, men med måte og etter anbefalinger fra fagpersonell. Setter meg egne mål for hver uke vedr. både aktivitet - styrke og kardio ( kandis ) samt energi ( mat ) Det er en kjempe utfordring å få i seg nok mat og riktig mat når man akutt øker aktivitetsnivået og stadig går tom for energi, men jeg jobber med å finne

Hva er vel mer digg enn sommer - sol fra skyfri himme l og gradestokken viser over 30 grader. Du kan hoppe i vannet når som helst, du kan legge deg i parken om du vil, vasse i fontenene i Vigelandsparken - ja du kan nesten gjøre som du vil! Norge er i unntakstilstand! Vi dåner av varme, vi avspaserer det vi kan, trekker syke-barn kortet og har (g)hjemmekontor 4 av 5 dager. Vi nordmenn er så sinnsykt glade f or at endelig har vi fått sommer også, at vi faktisk kan betegnes som sinnsyke i gjerningsøyeblikket * ler *  Det vi gjerne glemmer er at Norge er langt og smalt, med en stor kystlinje. Vi deler ofte landet vårt i øst, vest, sør og nord ( og trøndelag )  Og her er det nemlig store forskjeller. For de der oppe i nord, ja nordvest også - de har ikke hatt solrike fine varme dager enda. Og de er også norske! De får ikke anfall av (g)hjemmekontor og avspasering, mens syke-barn kortet er mer reelt enn noengang fordi barna er syke, de er blitt  forkjølet av den kalde sommeren der

Jeg er evig takknemlig over å få bo i Lykkelandet Norge. For at jeg tilfeldigvis ble født her i velstanden, med muligheter til utdanning, et liv med ytringsfrihet og likestilt sosial aksept for akkurat den jeg er. Jeg kunne avsluttet med et utropstegn av pur lykke - men dveler heller litt og tenker... er det sant? JA, jeg er ydmyk over å være en av de utvalgte som kom til i akkurat dette landet og denne verdensdelen. Som ble født i et rikt land med et tilsynelatende velfungerende samfunn som stort sett synes det meste er greit. Her kan du velge fritt hvilken utdanning du ønsker, og om du liker gutter eller jenter. D u kan tro hva du vil , du kan til & med være muslim - men vi liker aller best at du er troende kristen, for det er minst utfordrende for samfunnet. Det er greit å være homofil , vi går til & med i parade for dere - det er tross alt en gratis fest men ikke sleng rundt dere med kyss, klapp og klem de andre dagene i året. Du kan utdanne deg i et vanvittig stort spekt

Har du noen ganger kjent på at det er kjipt å måtte dekke over noe, eller noen. Å ta en liten hvit-løgn på vegne av andre for at de skal få det bedre? Å leve med hemmeligheter som burde sett dagens lys, men som ikke bare skaper uro og vrede i din innerste sirkel men som kan skape så mye ubehag at du velger å fortsette med løgnen & hemmelighetene. Utad i vår verden liker vi å fremsette oss som ganske så perfekte - eller kanskje A4, som solide i familie & parforhold, som gode kollegaer og ikke minst som godt trent. Vi er alle aktive, og liker å vise det frem. Jeg digger bilder på SoMe av blide, svette og glade mennesker, det er ikke dit jeg vil.  Tilbake til start. Om du lever på en løgn, holder på en for andre eller har laget deg en for å slippe sannheten. Du har alltid et valg! De aller fleste vil svare "men jeg ... " Ja, du kan fortsette å svare MEN - det er mest behagelig og krever ikke særlig mye av deg som person. Men du har alltid et valg. Du har et valg p

Er du også en av de som er hekta på sosiale medier? Den som tar bilde av maten før du spiser den, av blomstene du har plantet og kjolen du kjøpte deg? Som tenker " åhh, nå skulle jeg hatt mobilen her så kunne jeg lagt ut på Instagram"  Det er liksom blitt sånn nå, at mange tenker alt må dokumenteres for kun når det er på sosiale medier er det gyldig. Så alle er informert på SoMe. Ganske ironisk egentlig, livet suser avgårde og det skjer små hverdags øyeblikk, men alt må dokumentere med smarttelefon. En bekjent ble fridd til tidligere i år, og mannen måtte fri to ganger for å få det på opptak! Hva skjer egentlig? Er vi så redde for å gå glipp av verden? For det er jo det som egentlig skjer. Vi går glipp av alle de små øyeblikkene, det uforglemmelige uttrykket til ungene, til gleden i øynene, til overraskelsen, sorgen og gleden. Til fuglekvitter og bølgeskvulp. Til epleblomstring og matlukt. Vi mister en vesentlig del av livet ved å være så opptatt av å fortelle, vise