Hekta på SoMe

Er du også en av de som er hekta på sosiale medier? Den som tar bilde av maten før du spiser den, av blomstene du har plantet og kjolen du kjøpte deg? Som tenker " åhh, nå skulle jeg hatt mobilen her så kunne jeg lagt ut på Instagram"  Det er liksom blitt sånn nå, at mange tenker alt må dokumenteres for kun når det er på sosiale medier er det gyldig. Så alle er informert på SoMe. Ganske ironisk egentlig, livet suser avgårde og det skjer små hverdags øyeblikk, men alt må dokumentere med smarttelefon.


En bekjent ble fridd til tidligere i år, og mannen måtte fri to ganger for å få det på opptak! Hva skjer egentlig? Er vi så redde for å gå glipp av verden? For det er jo det som egentlig skjer. Vi går glipp av alle de små øyeblikkene, det uforglemmelige uttrykket til ungene, til gleden i øynene, til overraskelsen, sorgen og gleden. Til fuglekvitter og bølgeskvulp. Til epleblomstring og matlukt. Vi mister en vesentlig del av livet ved å være så opptatt av å fortelle, vise og bevise hvem vi er! 

 Jeg dokumenterer noe av livet på bloggen men vil være enda mer bevist på å bruke mindre tid på SoMe. Jeg vil prøve å være her, akkurat nå. Om du ikke får ta del i det, nei så kan jeg formidle det senere! Kanskje vi kan møtes, se hverandre og snakke sammen. Sånn som vi gjorde i gamle dager. Spontane besøk er det visst også en uskreven regel nå. Kom aldri uanmeldt, det kan være fare for både oppvask på benken, klær i gangen og hybelkaniner. Og sånn vil vel ingen ha det?! Klart det, når jeg står på døra er det fordi jeg vil se deg, glede deg, snakke med deg. Ikke se etter rotet ditt, eller gjette om det i det hele tatt finnes et system. Jeg vil være der med deg, akkurat som du er. Kanskje med en bukett hvitveis i hånda, for all lykke kan ikke kjøpes .... 

Jeg har fått mange fine tilbakemeldinger på bloggen, mange synes det er stas at jeg har begynt å skrive igjen. Det setter jeg umåtelig stor pris på! Andre spør " Hva handler egentlig bloggen om?" Svaret er såre enkelt, den handler om livet. Om hverdags refleksjoner, om verdier og om kjærlighet. Om tanker jeg har, om ting som opptar meg akkurat nå. Og foreløpig har jeg hverken masseprodusert eller skrevet med formål om å rekke ut til de tusen hjem. Jeg skriver fordi det gir meg noe, og at flere av dere trofaste leser og liker - det gjør meg glad! 

 I dag skal jeg få besøk av en venninne, vi skal kose oss med skravlings og latter, og kanskje litt enkel & god sommermat. Den delen får dere ikke ta del i, men jeg forsikrer dere alle om at sånne stunder er perfekt oppstart til en deilig helg. Prøv selv, inviter en venn eller to, ikke lag for mye styr, vær uhøytidelig og ta livet som det kommer. Jeg lover deg, du vil elske det!

 Grip dagen <3 


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sommer på jorda

Bilde
Hva er vel mer digg enn sommer - sol fra skyfri himme l og gradestokken viser over 30 grader. Du kan hoppe i vannet når som helst, du kan legge deg i parken om du vil, vasse i fontenene i Vigelandsparken - ja du kan nesten gjøre som du vil! Norge er i unntakstilstand! Vi dåner av varme, vi avspaserer det vi kan, trekker syke-barn kortet og har (g)hjemmekontor 4 av 5 dager. Vi nordmenn er så sinnsykt glade f or at endelig har vi fått sommer også, at vi faktisk kan betegnes som sinnsyke i gjerningsøyeblikket * ler *  Det vi gjerne glemmer er at Norge er langt og smalt, med en stor kystlinje. Vi deler ofte landet vårt i øst, vest, sør og nord ( og trøndelag )  Og her er det nemlig store forskjeller. For de der oppe i nord, ja nordvest også - de har ikke hatt solrike fine varme dager enda. Og de er også norske! De får ikke anfall av (g)hjemmekontor og avspasering, mens syke-barn kortet er mer reelt enn noengang fordi barna er syke, de er blitt  forkjølet av den kalde...
Les mer

Never give up

Bilde
Nytt innlegg, og enda mer personlig. Jeg tenker det er på tide å la masken falle , stå her oppreist og sårbar men ærlig & ydmyk. Det er nå eller aldri. Jeg skylder meg selv og alle andre i samme situasjon å tørre å poste dette innlegget, for å sette fokus på utfordringene og se mulighetene. Jeg var så heldig å få innvilget ufør tidligere dette året, for det er jo det jeg er, ikke sant. Ufør er bare et ord, en slags offentlig diagnose på folk som ikke gidder å stå opp om morgenen. På folk som har en "sykt bra lege" som kunne skrive de rette tingene så du selv kan leve herrens glade dager på trygd. Dager som bærer i vei etter innfallsvinkelen, dager som bare suser av gårde. Eller? Da kan jeg fortelle deg at du tar nok skammelig feil. Og jeg anbefaler deg å lese videre for mer forståelse og inkludering av alle slags type mennesker du vil møte i fremtiden. Kanskje det til og med rammer deg en dag, som lyn fra klar himmel og du står der redd, utslitt og uforberedt....
Les mer